- Dc. (monoculare)
beneficjum altarysty, którego posiadacz nie mógł mieć żadnego innego beneficjum;
i. q. altaristae, cui nullum alterum beneficium possidere licebat
ŁASKI LibBen I p. 618 : presbyter ... residentiam agens personalem et nullum aliud beneficium habens, prout hoc ipsum altare requirit, quia m-e.Cf. MONOCULARITAS MONOCULUS II 2.