- F.
- Th.
- Bl.
- S.
- A.
- N.
I.
propr.
1.
rozwalić, rozbić, zburzyć; confringere, diruere, funditus
evertere.
N.
glossam
Pol.
AGZ XV p. 181 (a. 1475) : stubam molendini ... et fornacem d-erunt et concusserunt alias «roszmyotaly y stlvkly».Occ. de animantibus: poszarpać na kawałki; dilaniare
HUSSOW. p. 32, v. 612 : pendentem ramis equitem quis crederet altis, quando simul iactus d-eretur a fera equus.
2.
a.
(res) rozproszyć, rozrzucić;
dissipare, spargere.
b.
(homines) odeprzeć, rozgromić; fugare,
pellere.
II.
transl.
zniszczyć, udaremnić;
pessum dare, irritum reddere. Occ. i. q. zerwać
(przymierze);frangere, rumpere, violare
DŁUG. Hist. IV p. 252 : ne tecum ... ligas ... iniret, initas vero d-ret.