- F.
- Th.
- Bl.
- S.
- Dc.
- B.
- L.
- A.
- H.
- Ha.
- N.
I.
propr. pasterz,
pastuch; qui oves, pecora et sim. pascit.
Glossa
Pol.
GLcerv p. 666 : p-or «pasterz».
Constr.
sq. gen (obi. ,
v. gr.
gregis, pecorum sim.; item
gen.
subi. ).
II.
meton.
eccl.
1.
aeternus
et
abs. Chrystus jako pasterz dusz;
Christus, qui animas
pascit.
2.
animarum, Ecclesiae, gregis Domnici,
sim.: duszpasterz (najczęściej o biskupie, kapłanie, rzadziej o papieżu);
praepositus, qui animarum curam gerit (praec. de episcopis, sacerdotibus, rarius de papa).