- F.
- Th.
- S.
- L.
- W.
I.
1.
pers. wstydzić się, odczuwać wstyd, krępować
się;
erubescere, pudore
affici.
2.
impers.
pudet (me)
wstyd mi, wstydzę się;
paenitet, piget me.
Eodemsensu
puditum est (saec.
XVI).
Constr.
ad 1 - 2:
a. sq.
gen.
b. sq.
inf.
II.
trans.
1.
pers.
a.
zawstydzać kogoś; aliquem confundere, pudore
afficere (saec.XV).
b.
singulare
: gardzić czymś;
contemnere, spernere
CantMAe I nr 25 v. 2b 1 (saec. XIV) : que s. Hedvigis terrenum p-uit, vitam sanctam studuit.
2.
impers.
pudet (me) aliquid (praec. . hoc, id)
wstydzę się czegoś;
piget, paenitet me aliquid (saec.
XV -XVI.)