- F.
- Th.
- NGl.
- O.
I.
intrans.
przeszkadzać, szkodzić;
obstare, obesse.
Constr.
a.
sq.
dat.
b.
sq.
ad:
DŁUG. Hist. I p. 80 (= I p. 139 ed. nov.): ne quid ... ad principandum priscum nomen o-ret.Cf. Th. IX 2,515,66.
II.
trans. napotkać,
natrafić; obvium habere, offendere
Tom. I p. 27 (a. 1508) : quod orator regis ... in Tartaria dixit se ob-isse.
Ib. VII p. 327 (a. 1525) : si quid ejusmodi istic o-eris et deprehenderis, da operam, ut ... illud avertas.