[INEXSTINGUIBILIS]
s.
INEXTINGUIBILIS,
-e
- Th.
- Bl.
- S.
- B.
- K.
- N.
I.
propr. taki, którego
nie można ugasić, nie do ugaszenia,
nie gasnący; qui exstingui non potest.
N.
candela
stale płonący;
qui continenter ardet
DŁUG. Hist. II p. 200 (= III p. 222 ed. nov.): candela i-is nocte dieque ardeat in altari (cf. id. Op. p. 397 et LibBen I p. 174).Cf. INEXSTINGUIBILITER.
II.
transl.
nieustający, wieczny;
indelebilis, sempiternus.